Jeg er Ikaros – min vei tilbake til livet

Når jeg legger meg, da sier jeg: Når skal jeg stå opp? Og lang blir aftenen, og jeg blir trett av å kaste meg hit og dit inntil morgenlysningen. Job 7,4

I 2014 er det ti år siden tsunamikatastrofen rammet store deler av Sørøst-Asia og etterlot seg et inferno av ødeleggelser, der mer enn 250 000 mennesker mistet livet i løpet av få timer. Heidi Køhn sto midt oppe i denne ufattelige tragedien og mistet både sin mann og sin 16 år gamle sønn den dagen. Køhn utga i 2011 boken Jeg er Ikaros – min vei tilbake til livet, og forestillingen setter tekster fra denne boken opp mot messeleddet Dies irae fra den katolske dødsmessen. Tittelen på Køhns bok er direkte avledet fra den greske myten om Ikaros. I forestillingen benytter Køhn seg av intertekstuelle grep for å få frem det universelle i en katastrofe med referanser både til gresk drama og mytologi, samt Jobs bok. Forestillingen er tenkt som en enakter i syv deler. Køhn vil selv resitere tekstene, og dermed spille seg selv. Med nyskrevet musikk til verket av den prisbelønte komponisten Marcus Paus vil domkantor Kåre Nordstoga, slagverker Eirik Raude og Oslo Kammerkor under ledelse av Håkon Daniel Nystedt, danne det musikalske bakteppet for forestillingen. Saksofonist Rolf-Erik Nystrøms abstrakte og improviserende spillestil utgjør den andre sceniske rollen i uroppførelsen, og vil fungere som en kontrast til fortellerstemmen, poetisk og utfyllende. Med musikk, poesi og improvisasjon, er hensikten å sette fokus på enkeltmenneskets erfaringer av tap, sorg og jordiske prøvelser. Forestillingen er støttet av Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere.