Det Norske Kammerorkester med kunstnerisk leder Terje Tønnesen i spissen, tar med seg Bugge Wesseltoft til Moss kirke for å framføre Arnold Schönbergs Verklärte Nacht og Johann Sebastian Bachs Goldbergvariasjoner for oss!

Arnold Schönberg: Verklärte Nacht

Det ble etterhvert mer og mer klart for Schönberg at den romantiske gigantomanien var i ferd med å utvikle seg til en musikalsk blindvei, og han søkte en radikal kompositorisk omlegging. En rekke forhold skulle komme ham til hjelp i letingen – den første faktoren var hans store begeistring for den symbolistiske dikteren Richard Dehmen (1863 – 1920). Symbolisme var en retning innen litteratur- og billedkunst som strebet etter å fremheve følelseslivet og det subjektive, og søkte gjennom symboler å uttrykke de ideer og drømmer som skjulte seg bak den synlige virkeligheten.

Schönberg følte en sterk dragning mot Dehmels lyrikk, og mot slutten av 1890-årene hadde han satt musikk til fire Dehmel-dikt. Et femte dikt, hentet fra samlingen Weib und Welt, danner grunnlaget for Schönbergs viktigste komposisjon fra 1899, Verklärte Nacht (Forklaret natt). Originalbesetningen var stryke-sekstett. Femten år etter urfremførelsen i 1902 arrangerte Schönberg rekstetten for strykeorkester, en versjon han reviderte i 1943.

Verket, som rent tonalt fortsatt befinner seg i den senromantiske tonalitetens verden, leder naturligvis tankene i retning av samtidens store nøkkelkomponister som Wagner og Brahms. Men det er noe mer her, noe foruroligende nytt: Dehmel gjør seg i sin dikning til talsmann for et revolusjonerende nytt kvinnesyn, et for samtiden henimot uhørt fokus på likestilling og likeverd. Ved å benytte seg av Dehmels diktning gjør Schönberg seg til talsmann for disse nye tankene. Verket forårsaket en storm av protester. Kritikerne var lite interesserte i å gå inn på Schönbergs kompositoriske løsninger, men konsentrerte seg nesten utelukkende om Dehmels tekst, som de mente ikke kunne tolkes med rene musikalske midler.

Teksten var i seg selv provokativ nok for store deler av det etablerte samfunn, men Schönberg viser seg i tillegg som noe mer enn en ’vanlig’ romatniker gjennom sin behandling av stoffet: han skildrer smerte som smerte og glede som glede på en langt mer hensynsløst ærlig måte enn noen i samtiden hadde vært i nærheten av å gjøre det før ham, og tilkjennegir dermed for første gang det som skulle bli til hans senere ekspresjonistiske stil.

Johann Sebastian Bach: Goldbergvariasjoner

Bachs Goldbergvariasjoner er en oppvisning i variasjonens muligheter, fylt av alle mulige polyfone og fingernemme løsninger. For Bach syntes oppgaven alltid å være hvordan han kunne skape maksimalt mangfold innenfor en fastlagt helhet.

Dette er et verk i stadig bevegelse og fornyelse. Siden fundamentet for variasjonene ligger i basslinjen og akkordgangene, er forbindelsen til jazzverdenen påtagelig. Standardlåtene enhver dreven jazzmusiker har på repertoaret er ikke isolert til melodien selv, men bygger på det akkordskjemaet melodien lever innenfor. Goldberg bør kunne utforskes videre i hendene på en dyktig jazzmusiker, på samme måte som en god standardlåt.

Utforskingen innenfor barokk oppføringspraksis har åpnet stadig nye rom for interpretasjon, tempovalg og ikke minst bruk av ornamentikk. Og de skjellsettende fortolkningene til Glenn Gould har både provosert og stimulert musikere til å se ytterligere muligheter i verket. Hele tiden blir spørsmålet: Hvem setter grensene og hvorfor? Svarene er like mye i bevegelse som musikken selv.

Det Norske Kammerorkester // Terje Tønnesen, kunstnerisk leder // Bugge Wesseltoft, klaver // Sigurd Hole, bass // Audun Kleive, perkusjon

Det Norske Kammerorkester

Det Norske Kammerorkester har fra starten i 1977 utviklet seg til å bli ett av de fremste kammerorkestre på den internasjonale konsertarena. Orkesteret har gjestet konsertsaler over store deler av Europa, USA og Asia flere ganger. Nærmere 40 innspillinger er lansert der det meste av repertoaret for strykeorkester er spilt inn samt flere innspillinger med solister som Leif Ove Andsnes, Terje Tønnesen, Iona Brown og Tine Thing Helseth.

Orkesteret har spilt med en rekke norske og internasjonale solister, og har alltid lagt vekt på å presentere musikk fra vår egen tid som del av konsertrepertoaret. Faste kunstneriske ledere og gjesteledere har vært bla. a. Iona Brown, Leif Ove Andsnes, Martin Fröst, François Leleux og Steven Isserlis samt vår nåværende kunstnerisk leder, Terje Tønnesen, som har innehatt denne rollen siden starten.

Terje Tønnesen

Terje Tønnesen debuterte som 17-.ring i 1972, og etter fem år med studier i Sveits ble han i 1977 kunstnerisk leder for Det Norske Kammerorkester. Tønnesen har vunnet flere internasjonale priser og har her hjemme mottatt Griegprisen, Kritikerprisen og Lindemanprisen. Han har turnert i Europa,

USA, Kina og Sovjet og har i l.pet av sin karriere samarbeidet med musikere som Mstislav Rostropovitsj, Maurice André og James Galway. Tønnesen har gjort solopptredener med alle de norske symfoniorkestrene og beveger seg stadig utenfor landets grenser til engasjementer med andre orkestre. Han har

gjort innspillinger av Griegs fiolinsonater sammen med Einar Henning Smebye, spilt Hallgr.mssons Poemi og Sjostakovitsj’ 2. fiolinkonsert for EBU, samt uroppført Terje Rypdals Unisonus, skrevet for ham. I tillegg har han gjort en lang rekke innspillinger med Oslo Filharmoniske Orkester og Det Norske

Kammerorkester. I 2015 ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Tønnesen er kunstnerisk leder for Det Norske Kammerorkester og førstekonsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester.

Bugge Wesseltoft

Bugge Wesseltoft er en norsk pianist, jazzmusiker, komponist og produsent. Etter videregående skole i Skien hvor han var involvert i korps og danseband, ble han en profesjonell musiker som 19-åring i 1983. Mot slutten av 80-tallet var han involvert i ulike pop, rock og jazzband. På 1990-tallet beveget han seg

over fra å spille i en nordisk jazztradisjon til å spille i en retning gjerne kalt nu jazz, som er en variant av jazz med innslag av elektroniske og digitale elementer. Han samarbeidet med den eksperimentelle jazzvokalisten Sidsel Endresen i mange år, blant annet med et bestillingsverk for Moldejazz i 1993, samme år som hans eget bestillingsverk, A Little War Story, for Vossajazz.

Han har spilt sammen med blant andre Jan Garbarek og Arild Andersen og har tre ganger blitt tildelt Spellemannprisen. I 1996 dannet han plateselskapet Jazzland Recordings, og har også et eget lydstudio, Bugge’s Room.