Program
Wolfgang Amadeus Mozart: Klarinettkvintett i A-dur, K. 581
Ludwig van Beethoven: Septett i Ess-dur, op. 20

Medvirkende
Musikere fra Det Norske Kammerorkester

Vi starter jubileumshøsten i det lille formatet, men med storveies musikk. Våre egne musikere skal synes godt i et jubileum, og her trår de tydelig frem med alle sine kvaliteter når de utfolder seg i Mozarts klarinettkvintett og Beethovens septett. Og nettopp i Beethovens musikk skal vi virkelig boltre oss! Hans septett for klarinett, fagott, horn og fire strykere starter en serie med Beethovens mest sentrale verker som vi skal strø utover i de kommende sesonger frem mot 2020.

Mozart skrev klarinettkvintetten for sin venn, den virtuose klarinettisten Anthon Stadler. Flere av Mozarts fineste verker fra hans seneste år ble inspirert nettopp av Stadlers overlegne artisteri, blant annet klarinettkonserten og klarinettrioen ’Kegelstatt’.
Mozart fullførte klarinettkvintetten i september 1789, som var en av de vanskeligste periodene i komponistens liv. Slik beskriver H.C. Robbins Landon omstendighetene rundt verkets tilblivelse i sin biografi ‘Mozarts gyldne år’: ”Hvis det er ett verk som oppsummerer denne ulykkelige perioden, må det være K. 581 – deler av kvintetten synes å gjenspeile en tilstand av fortvilelse, men det hele er kledd i strålende A-dur, som om musikken smiler gjennom tårene.”
I kvintetten, skrevet for én klarinett og strykekvartett, gir Mozart klarinetten en nesten sanglig karakter og tryller frem en intim minikonsert med utsøkt melodibruk og strålende tonespråk.

Med Beethovens septett i Ess-dur når det sene syttenhundretallets underholdningsform serenade- og divertimentotradisjonen – sitt høydepunkt. Han ga septetten de sjarmerende melodiene og fargerike dialogene som publikum forventet i den klassiske tradisjonen, men overrasket dem med en tematisk rikdom som var banebrytende raffinert. Septettens ungdommelige sjarm og umiddelbare appell ga Beethoven en enorm og vedvarende suksess. Denne suksessen skulle han senere komme til å mislike; han mente at den overskygget flere av hans mer seriøse verker. Men likevel – regnes dette som den vakreste septetten som noen gang er skrevet.