I 2026 blir Kvartettforeningen 150 år. På denne siden vil vi legge ut innlegg som viser litt av foreningens historie gjennom årene siden etableringen av «Kvartetforeningen» den 25.oktober 1876.

Historien til foreningen er dokumentert i flere bokverk, og vi vil hente frem sitater fra disse. De fleste sitater vil bli hentet fra Kr. Fr. Brøggers bok : «Trekk av kammermusikkens historie her hjemme», utgitt på Aas & Wahls boktrykkeri i 1943 og Lars-Jonas Nygards bok: «Kvartetforeningen 125 år», utgitt av Oslo Kvartetforening i 2001.

Nye innlegg vil komme en gang pr. måned frem til jubileumsfeiringen i oktober 2026.

Kapittel 8 Damene blir innbudt som gjester

Publisert 11. mai 2026

I et møte i Studentersamfundet 29. oktober 1885 var Grieg til stede og spilte sammen med Gudbrand Bøhn sin sonate for fiolin og piano nr. 2. Fru Grieg med bestyrelsens damer var innbudt. På møtet ble også oppført en trio av Lange som omtales som meget langtrukken og lite karakteristisk.

18. februar 1886 var det igjen en stor aften i foreningen. 130 damer og 80 herrer var til stede, derav en mengde innbudne kunstnerinner og kunstnere. «Belivet stemning som fortsatte utover kvelden efterat damerne ved halvellevetiden hadde fjernet seg.» Fruene Erika Nissen og Agathe Backer Grøndahl ble overrakt diplom som æresmedlemmer. Taler for de opptredende kunstnere og komponisten Sinding.

På en soarè med damer 12. mai 1887 ble Mendelssohns oktett med Johan Halvorsen som 1. fiolinist fremført. I den siste periode av amatørtiden blir protokollen påfallende kort og innskrenker seg til en innklebing av det trykte program uten kommentar.

Kapittel 7 Amatører eller kunstnere

Publisert 8. april 2026

Celebre kunstnerbesøk og Kunstnerkvartettens (Gudbrand Bøhn, Ernst Solberg, Hans Marcus Zapffe og Johan Edvard Hennum) opptreden hadde imidlertid hos mange av de passive medlemmene framkalt ønsket om å gi foreningens sammenkomster et mer kunstnerisk preg og begrense dilettantismen. (Dilletant: En som driver aktivitet som en hobby, uten å ha fagkunnskapen til en profesjonell. Ref: Wikipedia). Den 10. desember 1879 vedtas følgende forslag fremmet av professor Hjorth: Bestyrelsen bemyndiges til å underhandle med Kunstnerkvartetten om regelmessige møter i Kvartetforeningen.

De gamle stifterne som hadde basert hele foreningens trivsel på amatørspillet, likte øyensynlig ikke disse nærmest revolusjonære toner. Noen forandring ble det iallfall ikke i den første tiden. Nå og da opptrer kunstnerkvartetten ved siden av amatørkvartettene og avslutter da som regel programmet.

På generalforsamlingen 3. april 1883 ble et forslag om utvidelse av medlemstallet til 150 nedvotert med stort flertall, med den begrunnelse at de nye foreslåtte medlemmer ikke var eksekutører (utøvende). Det er den gamle strid som blusser opp – kampen mellom de gamle for hvem amatørspillet var det bærende – og de unge, som i Kvartetforeningen nærmest så et samlingssted for menn som elsket kammermusikk og som gjerne ville nyte den i den høyest kunstneriske utførelse og under former som best stemmer med den intime kammermusikks vesen.

I hele sesongen var damer ikke innbudt.

Kapittel 6 Kjendiser på besøk

Publisert 10. mars 2026

En enestående begivenhet opplevde Kvartetforeningen den 3. oktober 1878, idet Pablo de Sarasate opptrådte som gjest og overtok 1. fiolinpartiet i kvartetter av Beethoven og Mendelssohn. Man kan lett forestille seg den begeistring dette interessante bekjentskap hensatte Kvartetforeningens medlemmer i – en begeistring som ble utløst i en enstemmig beslutning om utnevnelse av Sarasate som foreningens første æresmedlem. Eiendommelig nok fant bestyrelsen ikke grunn til å gi damer adgang til å overvære denne sjeldne musikalske begivenhet. Andre æresmedlemmer det er verdt å nevne er Johan Svendsen og Edvard Grieg.

Kapittel 5 Lover og valg av styre

Publisert 4. februar 2026

Den voksende tilslutning førte til slutt med seg nødvendigheten av å gi sammenslutningen er fastere og mer formell ordning, og på et møte den 20. desember 1877 ble Kvartetforeningen offisielt dannet. Formålet er i følge lovens § 1 «at fremme et nærmere Kjendskap til Kammermusikken blant Foreningens Medlemmer» og § 2 «at afholde Sammenkomster 2 ganger om Maaneden fra Oktober til April hvor da i Regelen utføres et eller flere Musikstykker.»

Medlemmenes antall var i den første tiden begrenset til 100 og opptagelse av nye medlemmer skjedde ved skriftlig anmeldelse til bestyrelsen, denne anmeldelse ble så oppslått i foreningens lokale, hvoretter det ved balottering (Ballotering er en metode for hemmelig avstemning ved bruk av kuler for å stemme i valg. En hvit kule kunne for eksempel bety ja og en svart nei. Ref: Wikipedia) stemtes om vedkommendes opptagelse. Til dette krevdes 2/3 av de avgitte stemmer.

Kapittel 4 Lødige møter

Publisert 20. januar 2026

Som regel var det på forhånd bestemt «etter tilsigelse» hvilke kvartettensembler som skulle spille. Når så en eller annen uteble, dannet man en kvartett for anledningen. Etter gjennomgåelse av programmet samlet man til selskapelig samvær omkring punsje-bollen, der den ene skål avløste den andre med taler for foreningen, for gjester og særlig fremtredende medlemmer. Denne selskapelige side av foreningens virke ble vist en særlig omhu og resulterte at foreningen selv innkjøpte de fornødne spirituosa som ble oppbevart i fire låsbare kasser.

Kapittel 3 Kritisk forsamling

Publisert 11.desember 2025

Protokollene fra disse første møtene inneholder kritiske bemerkninger om utførte prestasjoner. Slik heter det bl.a. om Kvintkvartetten av Haydn: «Indøvet, kunne gått bedre». Ved en annen anledning: «Gik ikke. Spillet kun første sats.» Om en Schubert-kvartett lyder kritikken: «Nok saa bra.» «Litt mat Udførelse» og om en Haydn-kvartett lyder kritikken: «Bra, men gik i stykker i siste Sats.» Stadig kritiserer man at kvartetten ikke er tilstrekkelig innøvd. Dette skyldes i ikke liten grad en mer og mindre tilfeldig sammensetning, idet ofte tilsagte kvartettspillere uteble fra møtene.

Kapittel 2 Johan Svendsen

Publisert 23. november 2025

Sammenkomstene i den første tid ble holdt i det gamle dramatiske selskaps lokale i Akersgata. Møtene ble sammenkalt av oberstløytnant Ræder. Det var imidlertid ingen formann.

Ett navn trenger seg straks fram i forgrunnen: Johan Svendsen. Han var foreningens drivende kraft fra første stund. Man er uenig om hvorvidt han hørte med blant stifterne – stridens bølger gikk meget høyt og brakte enkelte som oberstløytnant Ræder nesten ut av konseptene når professor Nicolaysen hevdet dette.

Johan Svendsen, denne fremragende kunstneren, som på det tidspunktet hadde vunnet europeisk navn som komponist og dirigent, instruerte hver søndag morgen på den gamle katedralskole den såkalte Medicinerkvartet, og han ledet foreningenes møter. I den første sesong ble det holdt 8 møter med oppførelse av en rekke strykekvartetter spilt av amatører.

Kapittel 1 Strykekvartetten i høysetet.

Publisert 22. oktober 2025

Den 25. oktober 1876 samles en del herrer på Hotel Royal for «at give de forskjellige Dilletant-kvarteter Anledning til Fælles optreden og Samvirken». Sitat fra Kr.Fr. Brøgger 1943: Trekk av kammermusikkens historie her hjemme»

Ved Kvartetforeningens stiftelse har man for første gang i vårt lands historie satt strykekvartetten i høysetet ved dannelse av en forening med det ene formål å fremme et nærmere bekjentskap til kammermusikken og da særlig strykekvartettens fine intime kunstart.

Bare venner og bekjente av hankjønn fikk anledning til å hengi seg til nytelsen av kammermusikkens innsmigrende toner og kritisere de utførte prestasjoner.

Helt fra første stund har Kvartetforeningen lagt for dagen en utpreget mistro til det kvinnelige element og har i årenes løp nedstemt ethvert forslag om opptagelse av kvinner som medlemmer.